Idretten bygger og forebygger
Trenere har et glimrende utgangspunkt til å skape gode samfunnsborgere. Da må trenere ha fokus på sosial trening i tillegg til idrettsprestasjoner. For å bygge barns selvfølelse og selvtillit må en være bevisst forskjellen og sammenhengen.
Idrettsutøvere må lære å håndtere motgang på idrettsbanen. Gode sosiale egenskaper drar man nytte av også utenfor banen. Oppveksten og spesielt ungdomstiden er en sårbar fase, preget av frustrasjon og bekymring. Ikke bare for ungdom, men også for de rundt og særlig foreldrene. Ungdom må håndtere krevende sosiale koder og til tider høye krav som stilles av foreldre, trenere, lærere og venner. Hvordan påvirkes ungdom av dette mens de er i startgropen av å utvikle sin identitet? Trenerens rolle er aldri viktigere for oss enn i ungdomstiden.
Der selvtillit er nært knyttet opp mot det vi presterer i ulike situasjoner, er selvfølelsen mer fundamentet i livet. Selvtillit bygges gjennom å oppleve mestring og varierer avhengig av forventet prestasjon. Noen områder har vi naturlig nok mer selvtillit i enn andre, og som regel vokser selvtilliten når vi får skryt for prestasjoner.
Selvfølelse bygges gjennom gode relasjoner. De som er glad i oss bekrefter at vi er betydningsfulle. Det gir trygghet og livsglede, og styrker forholdet vi har til oss selv. God selvfølelse på idrettslaget skapes i fellesskap, og den enkelte utøver må bidra.
Tusenvis av barn står opp hver morgen og gruer seg til å gå på skolen fordi de mangler tilhørighet og venner. I motsetning til grunnskolen er idretten en frivillig aktivitet. Hvert år faller mange utøvere fra uten at vi vet årsaken. For noen strekker ikke tiden til, andre mister motivasjonen og slutter. Det er trenerens ansvar å tilrettelegge for at barna føler seg trygge på trening. Å gjøre barn viktige for hverandre skaper økt selvfølelse, trygghet, trivsel og god lagånd. Der stemningen i laget er vennlig og god, er sannsynligheten for frafall mindre.
Fokuset til trenere er ledende for barnas adferd. Det er viktig at mestring dreier seg om mer enn bare å vinne kamper og konkurranser. Alle idrettsutøvere liker å vinne, derfor er det viktig å lære barn at mestring handler om noe mer. Mestring kan også være hardt arbeid på trening og i kamp. Mestring er å gjøre andre gode ved å være en god lagspiller. Den beste spilleren er ikke alltid den beste lagspilleren. For at utøvere skal utvikle seg som gode lagspillere må de ha en bevisst trener. La spillerne være med å definere hva det innebærer å være en god lagspiller. Følg opp med ros og anerkjennelse knyttet til ønsket adferd, gjerne i plenum.
Det finnes ingen fasit på en god lagspiller, men her følger eksempler fra tidligere utøvere jeg var trener for.
En god lagspiller;
• motiverer medspillere med ros og anerkjennelse
• går foran som et godt eksempel og trener disiplinert
• fremhever andre og lar andre ta seg av å fremheve seg selv
• respekterer andres tid og kommer presis på trening
• kritiserer ikke medspillere når de gjør tabber, det er trenerens jobb
• gjør alltid sitt beste, uansett resultatet
• smitter laget med glede og entusiasme
• viser ydmykhet
• har troen på seg selv, og har troen på sine lagspillere
Positive idrettsutøvere som jobber hardt og gjør medspillere bedre er alltid attraktive. Det gjelder i aller høyeste grad også ellers i samfunnet.
- Marco Elsafadi, 14.april 2011