Idretten er gjennom sin samlende kraft og enestående evne til å skape glede og begeistring i en unik posisjon til å fremme positive verdier og skape endring. Idretten blir i økende grad møtt med forventninger om å spille en tydeligere rolle for samfunnet. Dette er positivt, og det skjerper oss i arbeidet med å sette nye og sterkere krav til oss selv. Idretten må vise aktsomhet og sørge for at idretten vår er en positiv kraft i samfunnet – både i Norge og i verden.
Norsk idrett er omfattet av åpenhetsloven, og plikter å utføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for disse.
En måte å gjøre aktsomhetsvurderinger på er å benytte seg av det såkalte «aktsomhetshjulet». Hjulet består av seks steg som utgjør en helhetlig prosess i tråd med internasjonale og nasjonale retningslinjer. Stegene beskriver hvordan virksomheter kan jobbe for mer ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis.
Aktsomhetsvurderinger er en kontinuerlig prosess, og vi må fortsette å utvikle arbeid på dette området sammen med klubber, kretser, andre organisasjonsledd og internasjonale forbund for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i og rundt idretten.
Definere hvem man er og hvem man er til for.
Definere organisasjonsleddets formål og hovedoppgave.
Kartlegge hvilke systemer man har på plass for å søke rådgivning, f.eks etiske komiteer eller medlemskap i relevante organisasjoner.
Arbeidet med aktsomhetsvurderinger som er omtalt her er knyttet til aktivitet som gjennomføres av eget organisasjonsledd. Andre juridiske enheter i samme organisasjon som er omfattet av åpenhetsloven gjennomfører egne aktsomhetsvurderinger, og rapporterer på egne vegne.
Tilnærming til aktsomhet og menneskerettigheter bør være forankret i egne strategiske dokumenter, det kan f.eks være:
Ansvarlig styring er grunnleggende, og en forutsetning for arbeidet med de andre områdene innenfor menneskerettigheter og bærekraft.
Varslingskanaler må være tilgjengelige og informert om, slik at de kan tilrettelegge for åpenhet. På den måten kan uønskede hendelser og kritikkverdige forhold tas opp og diskuteres fritt. Gjennom varslingskanaler kan det varsles om hendelser knyttet til «Menneskerettigheter» og «Korrupsjon».
Varslingskanalene må ha en egen rapporteringskanal som benyttes for å etterleve idrettens forpliktelse til å ta aktive grep for å unngå at virksomheten vår har negativ påvirkning på menneskerettighetene.
Gjennom aktsomhetsvurderinger jobber vi med å kartlegge, forhindre og begrense faktiske og potensielle negative konsekvenser av vår virksomhet.
I henhold til åpenhetsloven skal man redegjøre for faktiske negative konsekvensene, samt «vesentlig» risiko for negative konsekvenser som følge av menneskerettighetsbrudd eller kritikkverdige arbeidsforhold.
Vesentlig risiko er potensielle negative konsekvenser som anses som vesentlige. Risiko vurderes ut fra hvor alvorlige konsekvensene er eller vil kunne være for de berørte, og sannsynligheten for negativ påvirkning. Hva som anses som “vesentlig risiko” vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Alle organisasjonsledd bør gjøre en vurdering av hvilke områder det er en vesentlig iboende risiko for at virksomheten kan bidra negativt til menneskerettigheter eller arbeidsforhold. Når risikoen er identifisert er det viktig å vise frem tiltak som skal redusere risikoen i hvert enkelt tilfelle.
Noen områder som bør vurderes: